Hode
De forskjellige delene av hodet skal stå i proporsjon til hverandre. Hodet som helhet skal være betraktelig lettere og kortere enn hos de middels store spanielrasene. Sett forfra og fra siden skal skallen være noe rundet mellom ørene, og viser i blant en antydning til midtfure. Snutepartiet er kortere enn skallen og avsmalnende mot snutespissen, pent avrundet og skal ikke ha for flate sider. Snutepartiet får ikke være oppsvingt og neseryggen skal være rett. Stoppen skal være godt markert, noe mindre markert på større hunder enn hos mindre som har en tydelig markert stopp, som uansett ikke får vise en tverr brytning. Nesebrusken skal være sort, liten, avrundet og ubetydelig flat på toppen. Leppene skal være meget godt pigmentert, tynne og stramme. Tungen får ikke synes når munnen er lukket. Om den permanent gjør det, eller ikke forsvinner ved berøring av fingeren, er dette en feil.

Øyne
Øynene skal være ganske store, meget brede mandelformede og ikke utstående. De skal være lavt plassert på linje med stoppen. De skal være mørke og uttrykksfulle med godt pigmenterte øyelokksrender. Ører Ørelappene skal være ganske tynne, men ha tilstrekkelig styrke til å fastholde ørenes korrekte posisjon. For papillon så vel som for phalène får ikke ørebrusken slutte i en for overdreven spiss (undersøkes ved å føle med hendene).

Ørene
Skal være ansatt ganske langt bak på hodet og tilstrekkelig bredt fra hverandre til at den noe rundete skallen framtrer. Phalène: Hengende ører:
Hvilende er ørende høyt ansatt, betraktelig over øyelinjen. De bæres hengende, men er svært mobile. De er dekket med bølgende pels som kan bli svært lang og bidrar til phalènens tiltalende utseende.
Papillon: Stående ører:
Ørene er høyt ansatt med store åpne øremuskler. De bæres mot siden og skrått oppover slik at de danner en vinkel på omtrent 45 grader i forhold til hodet. Under ingen omstendighet får ørene være rett oppoverstående og minne om ørene til en pomeranian. Dette regnes som en meget alvorlig feil. Innsiden av øret er dekket med silkeaktig bølgete pels som rekker noe utenfor ørets kant. Utsiden av øret er dekket med lange, silkeaktige pelsfrynser som går betydelig utenfor aurekanten. Krysninger mellom variantene resulterer ofte i halvt reiste ører med hengende aurespisser, noe som regnes som en alvorlig feil

Bitt
Saksebitt. Sterke og jevnt plasserte tenner.

Hals
Halsen skal ha middels lengde med antydning til bøyd nakkelinje.
Forlemmer
Skulder og overarm skal være velutviklete og av samme lengde, normalt vinklet og faste. Forbena skal være rette med ganske fin benstamme. Sett fra siden er mellomhåndens vinkling ubetydelig. Sett forfra skal bena være rette og parallelle.

Kropp
Brystkassen skal være bred og dyp. Brystkassens omkrets målt mellom de to siste ribbena skal omtrent tilsvare mankehøyden. Ribbena skal være godt buede. Overlinjen må ikke bli for kort, og heller ikke for rund eller svai. Lenden skal være sterk og lett buet. Buklinjen skal være noe oppsvingt. Baklemmer Bakbena skal være normalt vinklet sett bakfra. Sett bakfra skal bena være rette og parallelle.

Poter
Potene skal være ganske lange (harepoter), og godt hvilende på tredeputene. Neglene skal være sterke og ideelt sett være sorte. Brune og hvite hunder kan være noe lysere i pigmentet ( hvite negler regnes ikke som en feil hos helhvite hunder eller hunder med hvite poter så lenge hunden ellers er velpigmentert ) . Tærne er tynne med velutviklete tredeputer og frynser med tynt langt hår mellom tærne som ofte er lenger enn poten.

Hale
Halen skal være høyt ansatt, ganske lang og rikelig dekket med lang pels som faller ned til alle sider. Når hunden er oppmerksom bæres halen godt bøyd innover ryggen. Halespissen får så vidt berøre ryggen, men halen får aldri være ringlet eller ligge flatt innover ryggen.

Bevegelser
Bevegelsene skal være stolte, frie, ledige og elegante.

Pels
Pelsen er rikelig, skinnende og bølgete (ikke krøllete) og uten unnerull. Hårstråene i seg selv er ikke bløte, men heller spenstige med en silkeaktig pelsstruktur. Pelsen ligger flatt til kroppen og med forholdsvis fin struktur, meget svakt bølget. Som helhet minner pelsen om den engelske dvergspanielens og er helt forskjellig fra pekingeserens. Den skal på ingen måte minne om en pomeranians pels. Pelsen er kort og glatt på hodet, forsiden av forbena og fra haseleddet og ned. Pelsen har middels lengde på kroppen og er lenger rundt halsen, hvor den lager en manke som elegant flyter nedover brystet. Ørene og baksiden av forbena har beheng, og likeså lårenes bakside, såkalte bukser. Det kan finnes smale pelsfrynser mellom tærne så lenge de ikke medvirker til at poten virker klumpete, men isteden bidrar til å forfine den gjennom sin forlengning. Pelsen på hunder med meget god pelskondisjon har en lengde på 7,5 cm på manken og 15 cm på pelsen på halen.

Farge
Grunnfargen på kropp og ben skal være hvit med flekker av hvilken som helst farge, men den hvite grunnfargen skal dominere. Hvis hvit farge er dominerende på hodet, regnes dette som en feil. Hvit farge på hodet i form av et mer eller mindre bredt bliss og eventuelt nesebånd regnes som særlig attraktivt. Uansett så skal lepper, øyelokksrender og nesebrusk være godt pigmentert.

Størrelse
Omtrent 28 cm i mankehøyde.
Vekten angis i to varianter: Under 2,5 kg for hanner og tisper. Fra 2,5 til 4,5 kg for hanner, og fra 2,5 til 5 kg for tisper. Minimumsvekt er 1,5 kg.

Feil
Flat skalle, eplehode, kuplet skalle som hos den engelske dvergspanielen. For svak eller for kraftig markert stopp . Konkav eller konveks neserygg. Små, utstående, for runde eller for lyse øyne. Intet hvitt får synes i øynene når hunden ser rett fram Annen farge enn svart på nesebrusken . Pigmentløse flekker på lepper og øyelokksrender. Overbitt eller (verre) underbitt Krokete forben, krokete mellomhender. Bakben som sett bakfra avviker fra de parallelle linjene ved kneledd, haseledd eller poter. Svak bakpart. Utad - eller innaddreide poter. Negler som ikke berører marken. Sporer på bakbena er uønsket og regnes som en mindre skjønnhetsplett. En ringlet hale eller en hale som ligger flatt innover ryggen, eller som henger ned på den ene siden. Det bemerkes at dette gjelder selve halen og ikke pelsen som p.g.a. sin lengde faller ned på begge sider. Pels som er tynn, bløt eller flagrende, som stritter ut fra kroppen, er ullen eller har underpels, som tyder på innkrysning av pomeranian. Karpelend eller svai lend.

Diskvalifiserende feil
Kjøttfarget nesebrusk eller flekker. Markert over - eller underbitt, slik at fortennene ikke berører hverandre. Lam, eller til stadig synlig tunge når munnen er lukket. Hanner som ikke har begge testiklene på plass.